Vi har vel alle opplevd det. Vi har vært i Syden i en uke eller to, på kveldene er vi så brune at huden ”gløder” og vi har et kjempeskille. Den triste hjem-reisedagen kommer og etter noen timer på flyet våkner vi opp med en lunken brunfarge.

Hva skjedde med fargen som var der for to dager siden? For å forstå hva som skjedde med brunfargen, må vi først forstå hvorfor vi blir brune.

Fra solen kommer det UVA- og UVB-stråler som påvirker huden. Forskning viser at begge UV-strålene har stor påvirkning når det gjelder brunfarge. UVB-strålene gir en mer rød farge, mens UVA-strålene gir en mer brun farge.

Det er to forskjellige måter huden får farge på. Det første som skjer når huden utsettes for solstråler, er at pigmentet som allerede ligger øverst i huden og som ikke er brunt, oksiderer og får farge. Det skjer i løpet av kort tid, allerede mens man er i solen. Denne prosessen kalles fotooksidasjon. Denne fargen forsvinner like fort så dagen etterpå er den ikke der. Den andre måten man får farge på er at Melanocyttene (pigmentcellene) blir aktivert av solstrålene og produserer nytt melanin (pigment). Melanin produseres for at den skal beskytte cellene mot strålingen fra solen, så jo brunere du er jo mer melanin har du i huden og jo mer tåler huden sol.

Hvorfor blir vi røde når vi er solbrent?

UVB-strålene er mest sannsynlig årsaken til solbrenthet og rødhet. Når huden blir utsatt for solstråler frigjøres store mengder frie radikaler. Hvis huden ikke har nok melanin opparbeidet til å beskytte huden, forårsaker de frie radikalene en betennelse i huden. Det gjør at det blir en økt blodtilførsel i kapillærene som gjør at huden blir rød.

Mange tror vi mister brunfargen fordi vi blir så tørre i huden av flyluften. At det er de døde hudcellene som ligger som et hvitt lag øverst på huden som gjør at brunfargen ikke synes. Det stemmer at flyluften er veldig tørr og at den tørker ut huden vår, men det er ikke hovedgrunnen til at brunfargen er borte. Peeler du huden 1-2 ganger i uken og smører den daglig med fuktighetskrem er det klart at huden ser friskere og sunnere ut, men den ”ekte” brunfargen sitter dypere. Hovedårsaken til at den friske brunfargen du hadde på kveldene i syden forsvinner, er at den egentlig aldri var der. Den varme rødbrune huden du hadde etter en dag i solen, var er hud i full ”jobbing”. For selv om ikke huden ser solbrent ut, har huden blitt utsatt for masse UVB-stråler som gjør at blodet strømmer ut i blodkapillærene for å hjelpe til med å reparere skadene de har forårsaket. Dette gir masse farge til huden. I tillegg er det dette som ble forklart tidligere i artikkelen fotooksidasjon, de ytterste pigmentene farges mens de er i solen og gir en ekstra farge på huden. Men begge disse prosessene er borte dagen etterpå og derfor ”forsvinner” fargen på flyet.

Men noe farge har vi jo fått. For å bevare den best mulig er det lurt ikke å bli solbrent for da flasser huden av i tillegg til at muligheten for kreft øker. Det er viktig å smøre huden regelmessig med solkrem gjennom hele dagen og med fuktighetskrem eller aftersun på kvelden. Jo lengre tid du bruker på å bli brun jo lengre sitter fargen.

UVA-stråler har en dypere stråling enn UVB og påvirker aldringsprosessen i huden samt gir hudkreft. Allikevel er det mer og mer forskning som tyder på at begge bølgelengdene er kreftfremkallende og resulterer i rynker og andre aldringstegn som for eksempel pigmentflekker. En fin huskeregel er UVA – A – for Age og UVB – B –for Burned.

Hvordan kan man forberede seg?

Det finnes produkter som man kan ta 1-2 uker før man skal i solen. De gjør at fargen blir både dypere, jevnere og sitter lengre. Det finnes kosttilskudd og oljer og kremer som hjelper for dette. Disse produktene vil bygge opp hudbarrieren med essensielle fettsyrer som gjør at huden blir mindre tørr og tåler mer. Produktene inneholder også gode antioksidanter som beskytter huden mot frie radikaler som det blir produsert veldig mye av under soling.

Noen av produktene inneholder Betakaroten som gir huden en gylden farge. Det er ikke fargen i seg selv som er hovedgrunn til at man tåler solen bedre, men de fargede molekylene som er veldig effektive antioksidanter. Når Betakaroten kommer i kontakt med huden blir den spaltet flere ganger og ender blant annet opp med Retinolsyre som er veldig gunstig for huden fordi molekylet stimulerer hele 60 ulike gener, blant annet for bindevev og fuktighet. Det er ikke klarlagt akkurat hvordan betakaroten bidrar til økt beskyttelse av huden, men man har sett at man tåler mer soltid før man blir rød etter bruk av betakaroten.

Men pass på, Norge ligger på verdenstoppen i hud- og føflekkreft og i de aller fleste tilfellene er det solen sin skyld.

God høst!